RETURSYSTEM
I DRIFT

BAKGRUNN
 
DELPROSJEKTER

NYTTEVERDI

FREMDRIFT /
FINANSIERING

FORMIDLING /
MEDIA
     
ANDRE
PROSJEKTER
 
KONTAKT OSS

 
Nøkkel-
opplysninger
Forprosjekt, Kystens Returordninger- Retursystem for fiskeredskap i plast

 

Tilbake

 
Forprosjekt:
Kystens Returordninger - Retursystem for fiskeredskap i plast

Fiskeri og havbruksnæringens
forskningsfond

Norges Fiskarlag

Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening

Fiskebåtredernes
Forbund



Prosjektledelse:  www.mepex.no    peter.sundt@mepex.no

 
    


 

 
Problemstilling
Fiskeredskap i plast blir i dag til en viss grad samlet inn for materialgjenvinning. Fiskeredskap er som regel laget av plast som igjen er laget av olje. Derfor utgjør redskap som ikke samles inn en uutnyttet ressurs. Fiskeredskap som ikke returneres kan dessuten utgjøre et miljø- og forsøplingsproblem. Gjennom forprosjektet vil vi legge et første grunnlag for å utvikle gode returordninger for både fiskeredskap og annet utstyr fra fiskeri- og havbruksnæringen.

Bakgrunn
Prosjektidéen ble unnfanget på et er et møte 26.02 hos Fiskebåtredernes Forbund. Dette møtet kom i stand etter et initiativ fra Plastringen AS og Nerpro AS basert på dialog mellom selskapene og Fiskebåtredernes Forbund. Møtet ble avholdt i Fiskebåtredernes Forbunds lokaler i Ålesund.
 
Formålet med møtet var å undersøke hvorvidt håndteringen av utrangerte fiskeredskaper og plastbasert avfall fra fiskeredskaper er forsvarlig i dag, eller i hvilken utstrekning der fortsatt er et forbedringspotensiale med mulighet for å skape fellesløsninger til nytte for næringen. Møtet var sammensatt av deltakere fra flåte, industri, havbruk, redskapsprodusenter/bøteri, aktører innen plast- og annen gjenvinningsindustri, og tilsynsmyndighet.

I møtet ble Peter Sundt, Mepex Consult as gitt i oppdrag å utarbeide et prosjektforslag som basis for videre arbeid.

På møtet fremkom et unisont ønske om å utvikle retursystemer for hele fiskerinæringen for å sikre at ressursene i materialene inngår i et kretsløp og på denne måten blir best mulig utnyttet og at forsøplingen også reduseres. Forsøplingen er i dag både et problem for samfunnet generelt og fiskerinæringen spesielt. Avfallet det er snakk om omfatter fiskeredskap, utstyr og merder/ oppdrettsanlegg.

Videre fremkom et ønske om at næringen i økende grad setter seg høye miljømål og viser gode resultater på miljøområdet. Gjennom prosjektet vil disse ambisjonene konkretiseres, dvs hva som etter hvert skal omfattes av returordningene, konkrete mål for returandel, samt andre miljøkrav til systemene. 

Dessuten ble det i møtet lagt vekt på et ønske om et internasjonalt samarbeid både mht  ”ghost-fishing” og retur av fiskeredskap og at et norsk retursystem for fiskeredskap kan være et bra tiltak på veien for å oppnå gode systemer også internasjonalt.

I et videre perspektiv fremkommer initiativet på bakgrunn i lovgivningen og miljøpolitikken; Både i norsk og europeisk avfallspolitikk er det nedfelt klare mål om økt materialgjenvinning. Videre omfattes stadig nye bransjer av prinsippet om utvidet produsentansvar. Emballasje og en rekke andre produktområder har regler og systemer, men ikke noe tilsvarende finnes innenfor fiskeredskap. Forøvrig diskuteres i EU gjennom ”Thematic strategies” om produsentansvaret skal utvides fra å gjelde kun spesifikke produkter til å omfatte ulike materialtyper, f. eks plast. Island har allerede innført systemer for retur av fiskeredskap i plast. På denne bakgrunn kan man tenke seg at det kan komme krav også mht fiskeredskap i Norge. Slike krav frykter man kan pålegge næringen unødige kostnader, eventuelt også avgifter. Prosjektet har derfor til hensikt å utvikle så gode systemer at myndighetene slipper å lovregulere. Likevel er man åpne for samarbeid med myndighetene i prosessen og eventuelt involvere myndighetene i den grad det kan være behov for det.  
 
I et historisk perspektiv kan man også her nevne at det på 50 tallet ble forsket mye mht nye materialer i fiskeredskaper. Forskningen fokuserte ikke den gang på det faktum at fiskeredskap i plast ikke brytes ned i naturen og kan utgjøre et miljøproblem dersom utstyret ikke bli behandlet på en god måte når det blir avhendet. På 50 tallet ble næringen subsidiert for å skifte ut gamle bomullsgarn med plast. Man kan derfor hevde at samfunnet og næringen selv bør ta ansvar for at man på 50 tallet innførte nye materialer, som riktignok har mange fordeler, men også en del miljøulemper.

Formål med prosjektet

Formålet med prosjektet er å utvikle retursystemer for hele kysten for hele fiskeri- og havbruksnæringen. Retursystemene skal bidra til at utrangert redskap blir gjenvunnet på en best mulig måte og at også problemene knyttet til forsøpling reduseres.  

Følgende strategi ligger til grunn for prosjektet:

- et bredt samarbeid innenfor fiskerinæringen, prosjekt åpent for alle/ inkluderende

- et robust retursystem som ville ha tilfredsstilt myndighetenes ambisjoner og krav (rapportering, kontroll, roller), dersom myndighetene hadde innført en bransjeavtale eller forskrift på dette område

- en skrittvis utvikling av systemene der man begynner med ”enklere” fraksjoner og inkluderer flere fraksjoner og oppgaver etter hvert
 
- et markedsbasert system som bygger videre på de systemer som allerede er i gang

- profesjonelt sekretariat opprettes i prosjektperioden for å sikre god koordinering og kraftsamling

- god kommunikasjon med alle berørte parter helt fra starten

Prosjektet består av et forprosjekt og et hovedprosjekt. Formålet med forprosjektet er å legge et nødvendig grunnlag for utviklingsarbeidet. I forprosjektet skal man hente ut mest mulig erfaringsdata fra den innsamlingen og gjenvinningen som er startet opp, kartlegger volumer og varestrømmer, vurdere miljøeffekter, skissere ulike modeller og til slutt forberede et hovedprosjekt.  

Omfang

Det finne mange typer avfall i fiskeriene og det er samtidig behov for bedre returordninger for mange av disse fraksjonene. På den annen side ønsker vi å gå frem skritt for skritt. I denne sammenheng ønsker vi å konsentrere oss i forprosjektet om store, synlige, enkle og verdifulle fraksjoner:

* Not, Garn, trål, merd og line

* Tauverk og trålwire

* Annen plast i oppdrettsanlegg (merder, slanger...) 

I hovedprosjektet vil man vurdere å øke antall fraksjoner, dvs fraksjoner som ofte er vanskeligere å gjenvinne og som har lavere økonomisk verdi:

* Flyteelementer, blåsere etc

* Kar (ofte med skumkjerne)

* Annen plast

* Andre materialer (metaller)

* Ghost garn spesifikt

* Forsøpling langs kysten

* Annet avfall som ofte ”følger med” og/ eller som det savnes løsninger for