RETURSYSTEM
I DRIFT

BAKGRUNN
 
DELPROSJEKTER

NYTTEVERDI

FREMDRIFT /
FINANSIERING

FORMIDLING /
MEDIA
     
ANDRE
PROSJEKTER
 
KONTAKT OSS

 
Nøkkel-
opplysninger
Forprosjekt, Kystens Returordninger- Retursystem for fiskeredskap i plast

 

Tilbake

Forprosjekt:
Kystens Returordninger - Retursystem for fiskeredskap i plast

Fiskeri og havbruksnæringens
forskningsfond

Norges Fiskarlag

Fiskeri- og havbruksnæringens
landsforening

Fiskebåtredernes
Forbund



Prosjektledelse:  www.mepex.no    peter.sundt@mepex.no

 
    


 

Nytteverdi for næringen

Forprosjektet skal gi svar på hvor vi står og skissere aktuelle veier videre. Dessuten skal kartleggingene og vurderingene legge et grunnlag for det videre arbeid mht å utvikle kystens returordninger. Parallelt vil de returløsninger som allerede er i drift utvikles videre i dialog med prosjektet. Alt dette er viktige skritt på veien for å få Kystens returordninger i full drift. Nedenfor har vi oppsummert den nytte bransjen vil ha av returordningene, også mens de er under utvikling:

- Det blir utviklet effektive retursystemer skrittvis som gjør det mulig for fiskerinæringen å bli kvitt utrangert redskap og utstyr på en kostnadseffektiv, miljøriktig og lovlig måte. Det er et mål at avhendingen også blir billigere enn hva det ville ha kostet ved å bruke ordinære løsninger som deponi/ forbrenning. Hele næringen kan på denne måten spare betydelige beløp mht sitt avfall.

- For å oppnå stordrift og synergier er det et viktig poeng at hele næringen samarbeider. Dette fordi utstyret som brukes i ulike deler av næringen til en stor grad inneholder de samme plasttyper. Gjennom samarbeid i felles returordninger oppnår man derfor en stordriftsgevinst mht logistikk, kommunikasjon og administrasjon.
 
- Næringen kan dokumentere at den opptrer miljøvennlig mht utrangert redskap.
 
- Gode returordninger vil redusere ureglementert avhending og forsøpling. På den måten bedres næringens image. I tillegg reduserer man de problemer og kostnader som er knyttet til tapt utstyr som blant annet kan skade redskap i bruk.
 
- Gode norske systemer kan bidra til at også andre land innfører slike systemer. Dette kan igjen bidra til at ovennevnte problemer med tapt redskap reduseres ytterligere.   
 
- Et troverdig prosjekt borger for redusert risiko for uønskede rammebetingelser og avgifter.

- Rent bedriftsøkonomisk kan næringen også oppnå en direkte gevinst ved å benytte seg av returordningene.  Dersom man forsiktig verdsetter gevinsten/ besparelsen til kr 500/ tonn plast innsamlet fra kyst-Norge og mengden plast innsamlet utgjør 10.000 tonn, kan næringen spare kr 5 mill per år. Et slikt estimat kan være realistisk mht garn, not, trål og tråwire.
Gjennom delprosjektene og senere hovedprosjekt vil slike kalkyler gjøres mer sikre. Dessuten er det jo hensikten, gjennom prosjektet, å gjøre gevinsten per tonn så stor som mulig. Det må presiseres i forhold til det nevnte regnestykket at råvareprisene kan svinge i betydelig grad. Videre er det store prisforskjeller knyttet til ulike plasttyper og ikke minst i forhold til graden av forurensning i plasten.
 
Dessuten vil regnestykket, avhengig av hvordan systemet skal fungere, kunne se forskjellig ut avhengig av volumer og avstand til utskipningshavn. Det bør videre presiseres at kalkylen sammenligner gjenvinning i forhold til annen lovlig avhending. Til slutt bør nevnes at en del plast kan ha negativ verdi. I prosjektet må vi derfor ta stilling til hvordan vi vil løse utfordringen knyttet til retur av redskap som på kort sikt ikke gir bedriftsøkonomisk gevinst.